tirsdag 17. november 2009

Analyse av artikkel om digitale læremidler i skolen

En analyse av teksten til Sonja M. Mork og Doris Jorde: Hva må til for at lærere skal bruke digitale hjelpemidler? Erfaringer fra vitenprosjektet.


Med teknologiens inntog i arbeidslivet, har det de også kommet et ønske om økt integrering av digitale verktøy i skolens undervisning. Målet med dette er å gi elevene noe av den kompetansen som etterspøres i arbeidslivet, og som på mange måter har blitt en mer eller mindre helt nødvendig kunnskap for å klare seg i dagens samfunn. Man snakker i dag om 5 former for ferdigheter som er, hvorav 4 har vært grunnleggende for skolens virksomhet gjennom hele den moderne skoles historie: lese-, skrive-, regne- og muntlige ferdigheter. Den femte er digitale ferdigheter, og er i Norge tatt med i skolens læreplaner.


Fokuset i denne artikkelen er på hvordan naturfagslærere ser på bruk av digitale hjelpemidler som er produsert av Viten (www.viten.no). Det vil si at denne artikkelen ikke ser på bruk av digitale verktøy generelt, men ser på tilrettelagte læremidler som er rettet inn mot særskilte fagområder. Artikkelforfatterne ser for seg at det ideelle er om IKT blir et naturlig verktøy i undervisningen, og at det utvikles en pedagogikk i forbindelse med dette som også ser på IKT som en integrert del av undervisningsopplegget.


Filosofien bak Viten

Tanken er at man med denne nettsiden skal kunne sette naturvitenskapelige emner inn i en aktuell samfunnskontekst, samtidig som at de ønsker å skape et engasjement hos elevene rundt naturfaget. Dette ønsker de skal skje gjennom refleksjon omkring emnene og diskusjon (gjerne i klasse). Tanken er videre at dette skal skje ved at man benytter seg av det potensialet som ligger i digitale læremidler. Verdt å nevne kan det også være at Doris Jorde var en av initiativtakerne til Viten, og at Doris Jorde og Sonja M. Mork utgjør 2 av 4 personer som utgjør Vitengruppen i dag (2009).


Bakgrunn for satsingen på IKT i Norge

Norge har et uttalt mål om å bli en av de ledende nasjonene på utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring innen utdanningssystemene, og målet var at dette skulle skje innen 2008. Det har skjedd en betydelig satsing på digital infrastruktur, utstyr og opplæring av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) i Norge. Dette skjer blant annet for å følge opp læreplanene som sier at digitale ferdigheter er en like grunnleggende ferdighet som å kunne lese, skrive, regne og uttale seg muntlig.


Utfordringer knyttet til IKT i skolen

Ganske innlysende er det at dette er nært knyttet opp til lærerenes digitale ferdigheter, og store summer har blitt investert for å øke kompetansen som lærerne har. Artikkelen viser til at dette har gjort at basisnivået har hatt en viss økning. Samtidig ser man at de som befinner seg på et litt høyere nivå, også trenger å øke sine kunnskaper. Slik jeg forstår artikkelen, så kommer disse lærerne litt i bakgrunnen i IKT-satsingen. Samtidig er det en utfordring å finne nyttige verktøy som kan være til hjelp i undervisningen, og Viten presenteres naturlig nok i artikkelen som en glimrende kandidat til gode digitale læremidler.


Lærernes krav til de digitale læremidlene

Lærerne har 4 krav hvis de skal kunne bruke digitale hjelpemidler, kommer det frem av en undersøkelse som artikkelen bygger på. Disse er:

  • Innholdet må være relatert til læreplanen
  • Brukervennlighet
  • Elevarbeidene må kunne følges på en enkel måte
  • Innholdet må være av god faglig kvalitet


Artikkelforfatternes kommentar til lærernes krav

På innvendingen om at emnene på Viten ikke er direkte knyttet opp mot læreplanen, så sies det at dette ikke er riktig. Emnene berører mange punkt i læreplanen. Problemet er imidlertid at lærerne i for stor grad er altfor mye styrt av lærebøkene når det legges opp til hva elevene skal gjennomgå i løpet av et år. På punktet om brukervennlighet, så har Viten lagt seg på en linje som brukerne synes å være fornøyd med. De forklarer også hva som er poenget med å lage en plattform som ikke krevet mye grafikk, da dette kan skape problemer for de skolene som ikke har stor kapasitet på sin internettforbindelse. Oppfølging av elevenes arbeid er også enkelt, og artikkelforfatterne fremhevet kun skeptikernes rosende ord. Blant annet frigjør Viten læreren, slik at læreren kan bruke mer tid på å hjelpe elevene. Det faglige innholdet er utarbeidet av fagpersoner og forskere, og skulle derfor være av tilfredsstillende kvalitet. I tillegg nevnes det at internettportalen benytter seg av mange og varierte oppgaver, noe som gjør at elevene får benyttet seg av flere læringsstrategier under oppgaveløsningene.


Til sist nevnes at elevene gir tilbakemelding om at de har et større læringsutbytte av å bruke Viten, men de ønsker likevel å si noe om hva lærerne mener om elevenes læringsutbytte. Men til dette benyttes kun en lærerkommentar, pluss en elevundersøkelse, noe som gjør at de her ser ut til å bevege seg på litt tynn is.


Kritiske bemerkninger til artikkelen

Først må det nevnes at jeg ikke selv har brukt dette opplegget i egen undervisning. Men jeg har sett litt på noe av opplegget som er lagt ut på Viten, og det er på bakgrunn av dette jeg vil uttale meg om de digitale læremidlene som tilbys på Viten.


Den første spørsmålet jeg vil stille i forbindelse med artikkelen er om elevene egentlig lærer noe om bruk av digitale verktøy som egentlig er nyttig. Mitt inntrykk er at opplegget egentlig ikke gir noen god opplæring i bruk av digitale verktøy, med unntak av at man bruker mus og tastatur for å navigere seg i landskapet og svare på spørsmål. Satt på spissen så ligner Viten på elev- og skoleinrettede wikipediaartikler. Noe av det vi ikke finner på Viten, er bruk av dataprogrammer på et mer grunnleggende nivå. Med dette mener jeg ikke en opplæring på bruk av spesialisert programvare, men at man kan lære mer om hvordan programmer kommuniserer, for eksempel gjennom programmeringsspråk. Men dette krever at lærerne besitter en relativt høyt nivå i IKT, og er nok i praksis ikke gjennomførbart. Fordelen med Viten, er at det ikke kreves noen større kompetanse enn å kunne navigere på en internettside, men det er også alt elevene lærer om databruk ved å bruke ressursene på Viten. Det som Viten derimot er god på, er illustrasjoner og animasjoner. Mange av disse er etter mitt skjønn svært illustrative og formidler kunnskapen på en svært god måte.


I tilknytning til dette så må det også nevnes at dette er et spesialkonstruert læremiddel som har sin funksjon i en spesiell kontekst. Som lærer vil dette kunne være en god måte å variere undervisningen på, og mye av det jeg har sett har et godt faglig innhold. Med bakgrunn i egen praksis i matematikk, så virker det mer relevant med tanke på elevenes fremtid om de kunne få en grundig opplæring i grafiske kalkulatorer som er overført til programvare for datamaskiner. Her skulle jeg gjerne ønsket at noe av programmeringsfunksjonene som ligger i disse programmene kunne ha blitt tatt mer i bruk. Dette vil gi elevene erfaring i en språkføring som vil være svært nyttig i alle programplattformer som bruker programmeringslignende språk. Det viser seg også at de som klarer å se hvilke kommandoer programmene utfører, vil også kunne utnytte kraften som ligger i spesialisert programvare på en helt annen måte enn de personene som kun har lært seg å bruke funksjonene i programvaren ved brukerkurs/-veiledning. Problemet slik jeg ser det, er at det ikke er nok tid til å gi en vesentlig opplæring i slik databruk under noen av dagens fag i skolen.


Artikkelforfatterne har også interesser i det feltet de skriver om, siden de begge er tilknyttet Viten-prosjektet. Dette gjør at artikkelen på en måte blir å fremtone som en reklame for Viten. Dette trenger ikke nødvendigvis å være svært alvorlig i seg selv, siden det kommer frem i presentasjonen av forfatterne. Men det ville styrket artikkelen om forfatterne kunne ha kommet med flere kritiske bemerkninger til Viten. De eneste kritiske bemerkningen som kommer frem er innspill fra noen av brukerne, men disse tas frem for at artikkelforfatterne kan tilbakevise dem som feilaktige.


Avslutning

Etter min vurdering er det lite fruktbart å snakke om digitale ferdigheter som en enhetlig kunnskap. Det er ikke gitt at en som er flink i databruk, vil være flink på alle emner innen IKT. Jeg kan nevne noen emneområder innen IKT:

  • Navigering på internett
  • Gode søk på internett
  • Personvern og internett
  • Bruk av skriveverktøy og presentasjonsverktøy (word, excel, powerpoint etc)
  • Bruk av grafiske programmer og redigeringsverktøy
  • Bruk av matematiske programmer
  • Innblikk og forståelse av programmeringsspråk (her fins uttalige språk, men kjennskap til et språk vil ofte være nok)
  • Oversikt og kompetanse om datamaskinens maskinvare


Min vurdering er at skolens IKT-satsing i stor grad er innrettet inn mot navigering på internett og bruk av word, excel og powerpoint, og til en viss grad også søk på internett. Til dels må vi også kunne si at elevene lærer en del om matematiske programmer, men min mening er at denne opplæringen er svært begrenset med tanke på mulighetene som ligger i programvaren. Hvis jeg skal vurdere Viten-prosjektet, så er mitt inntrykk at dette fungerer fint rent faglig sett. Dette bygger mye på at Viten har enkle figurer og animasjoner som har en stor forklaringsverdi overfor elevene. Hvis tanken er at Norge skal hevde seg innenfor de tekniske vitenskapene, så vil jeg si at et fokus på matatikkprogrammer og programmeringsspråk ville vært et langt mer fruktbart satsingsområde.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar